AKUPUNKTUR
Akupunktur er en eldgammel kinesisk behandlingsmetode og regnes som alternativ medisin. Norsk akupunkturforening ønsker seg en ordning med autorisasjon av akupunktører, og hvis søknaden blir innvilget, vil bare autoriserte behandlere kunne kalle seg akupunktører. Dette ville være et skritt mot likestilling mellom akupunktur og tradisjonell skolemedisin. Men fortsatt er det mye skepsis til den tradisjonelle kinesiske metoden, og derfor forsker NAFKAM ved Universitetet i Tromsø komplementær og alternativ medisin som f.eks. akupuntur.
De hevder at akupunktur allerede er tatt inn i medisinsk behandling på mange områder, det startet på smerteklinikk i Akershus for 25 år siden. Akupuntur tilbys bl. a. noen kreftpasienter og fødende kvinner. Vi mangler en vitenskapelig beviss på akupunkturens virkning, men tidligere undersøkelser viser at pasienter som fikk akupuntur som tillegg til sin normal behandling, følte seg bedre enn de som ikke fikk den. Men i sånne undersøkelser er det flere faktorer som virker, man kan altså ikke fastslå at det er selve nålen som hjelper. Det kan være en placebo-effekt, at pasienter føler seg bedre fordi noe skjer, fordi de blir behandlet, og de tror på denne metoden.
Problemet med akupunturforskning er at man har brukt ”medikament-metodologi”, hvor man gir ei gruppe pasienter et effektivt medikament, og den andre gruppa får et ineffektivt, nøytralt stoff. Dette er ikke mulig med akupuntkur – det finnes ikke en ”jukse-akupunktur”.
Vi er ennå ikke sikre på hvorfor det å stikke tynne nåler i menneskehud virker. Det vi vet er at det påvirker blodsirkulasjon, kan gi respons i hormonsystemet, det kan forandre aktiviteten i mage og tarmsystemet. Selv om vi vet så lite, er det viktig å gi gyldighet til denne metoden ved å kreve autorisasjon. For det viktigste er at pasienten går til en akupunktør og vet at han er kvalifisert og ikke vil skade ham. I hendene på en kompetent utøver er metoden ganske trygg, men i verste fall kan viktige organer stikkes, og dette kan gi alvorlige bivirkninger. Den aller største bekymringen er at pasienter med alvorlige sykdommer går til akupuntører istedenfor å besøke en skolemedisinsk lege. Og det ofte er for seint når de endelig får en skolemedisinsk behandling. Pasienter som har uavklart medisinsk tilstand bør derfor ha det undersøkt før de benytter seg av alternativ medisin.
I dag er det ingen regulering som gjelder hvem som kan utøve alternativ medisin. Det er heller ikke krav til utdanning. Det beste man kan gjøre for å velge en kompetent akupuntør er å forhøre seg ved å besøke nettsider eller spørre sin egen lege.
norskug