Eva Høgberg - Håndbok i grammatikk og språkbruk.pdf - norweski - pustak777

Eva Høgberg

Håndbok i grammatikk

og språkbruk

Norsk for innvandrere

FORLAGET FAG OG KULTUR

1. utgave / 3. opplag 2006

Forlagsredaktør: Per Lien

Sats og layout: Mac & Alt, Morten Strandhus

Illustrasjoner: Elisabeth P. Langeland (hovedillustratør) og Kari Kahrs (s. 55)

Omslagsdesign: Stork Design

Grafisk produksjon: Interface Media as, Oslo

ISBN 978-82-11-00460-4

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt

avtale med Forlaget Fag og Kultur cv enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring

bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor,

interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan

straffes med bøter eller fengsel.

Forord

hwrnsjoncn med denne boka er å gi kursdeltakere og lærere et praktisk hjelpemiddel i

irt>eidet med grammatikk og språkbruk. Håpet er at boka skal gjøre lærerens under-

Tisningshverdag enklere, og at den skal være en hjelp for kursdeltakere til å forstå og

mestre språket.

Den første delen av boka består av mer formell grammatikk, og her forsøker

v. først og fremst å gi gode oversikter over systemer og regler. Grammatikken er i

stadig utvikling. Blant annet er hele ordklassesystemet for tiden under vurdering og

revisjon. Vi har forsøkt å dele ord opp i praktiske grupper, og noen (til dels) nyere

armer som vi mener er mer klargjørende, er tatt i bruk. Spissfindige diskusjoner om

hva et ord «er», mener vi har liten hensikt (men det kan jo være interessant...), ordets

funksjon eller bruk i en sammenheng må være det viktigste. Setningsanalyse er ikke

ickdagt, men vi har beskrevet setningsledd og vist ordstilling i flere eksempler.

Ordlaging er omhandlet i en avdeling for seg.

I språkbrukdelen er det mange eksempler på hvordan språket kan formuleres

: forskjellige sammenhenger, for eksempel til å spørre eller svare, å argumentere,

beskrive eller sammenligne. Det er lagt stor vekt på tekstbinding og ikke minst

hvordan subjunksjoner, konjunksjoner, adverb og preposisjoner kan brukes til å

fortelle om tid og sted og uttrykke forskjellige logiske relasjoner.

Grammatiske termer

Grammatiske termer er under vurdering, og vi har tatt i bruk enkelte betegnelser som

kan være nye eller uvante også for mange lærere. I stor grad har vi fulgt Språkrådets

anbefalinger. Vi mener at disse termene er mer klargjørende, og anbefaler å bruke

dem. De viktigste betegnelsene som finnes i boka, følger her:

Betegnelser brukt i boka: Tidligere/alternativt:

Helsetning

Leddsetning

Fokus

Genus

Maskulinum

Femininum

Nøytrum/nøytrumsord

Hovedsetning (eventuelt + bisetning)

Bisetning

Forfelt (i helsetning)

Subjektsform/nominativ

Avhengighetsform/akkusativ Objektsform (av personlige pronomen)

Possessiver

Demonstrativer

JCvantorer

Eiendomspronomen

Påpekende pronomen

Ord for mengde (har hatt varierende betegnelser)

Partikkelverb

Presens perfektum

Presens futurum

Preteritum perfektum

Preteritum futurum

Modalverb

Konjunksjoner

Subjunksjoner

Sammensatte verb

Perfektum

(Første) futurum

Pluskvamperfektum

Fortidsfuturum, første kondisjonalis

Modale hjelpeverb

Sideordnende

konjunksjoner

logiske relasjoner

Samlebegrep for årsak, følge, hensikt, vilkår, motsetning

Underordnende

konjunksjoner

Innhold

Del 1 - Grammatikk

Demonstrativer

Setninger, setningsledd og

ordstilling

Adjektiver

Om samsvarsbøyning

Oversikt over samsvarsbøyningen

Bruk av formene

Om presens partisipp

Om perfektum partisipp

Gradbøyning

Helsetninger og leddsetninger

side 7

Setningsledd

side 8

Ordstilling

side 9

Ordstilling i en helsetning

side 9

Ordstilling i en leddsetning

side 9

Tallord

Grunntall og ordenstall

Helsetning og leddsetning -

sammenligning av ordstilling

side 9

Variasjoner i ordstillingen

side 11

Som-setninger

side 12

Kvantorer

Oversikt over vanlige kvantorer

All-alt-alle

Nok

Ingen og ingenting

Begge (to) — ingen av dem

Begge deler — ingen av delene

Det og det-setninger

side 13

Det

side 13

Det-setninger

side 14

Presentering

side 15

Utbryting

side 15

Ordklasser

Mer om kvantorer for mengder som kan

Noe/noen

Intet

Hel og halv

Om flertallskvantorer

Mer om kvantorer for utellelige mengder

Litt og lite

Substantiver

side 17

Egennavn — fellesnavn

side 17

Sløyfing av artikkelen

side 17

Oversikter - ubestemt form entall og flertall

side 18

Substantiver med bare flertall

side 20

Substantiver uten flertall

side 20

Fra ubestemt til bestemt form

side 20

Verb

Bøyning av regelrette svake verb

Bruk av verbformene

Verbformenes plass i en setning

Uregelrette svake verb

Sterke verb

S-verb

Presenssystemet — om nåtiden

Preteritumssystemet — om fortiden

Framtid

Rekkefølge av handlinger i framtid

Imperativ

Passiv

Modalverb

Bruk av formene

side 21

Genitiv

side 22

Pronomen

side 23

Personlige pronomen

side 23

Bruk av pronomenformene

side 23

Resiprokt pronomen

side 23

Ubestemte pronomen

side 24

Possessiver

side 24

Min/din/hans/hennes/vår/deres

side 24

Sin/si/sitt/sine

side 25

Verbgrupper

side 47

Del 2 - Språkbruk

Bøyningsgrupper

side 47

Hovedverb og hjelpeverb

side 47

Infinitivsverb

side 47

Å skrive en tekst

side 67

Aktivitetsverb, overgangsverb

og tilstandsverb

side 47

Argumentasjon - diskusjonsuttrykk

side 68

Synes/tror/mener

Bevegelsesverb

side 48

side 68

Stillingsverb

side 48

Tekstbinding

side 69

Transitive og intransitive verb

side 49

Forskjellige beskrivelser

side 70

Rom/bilder/landskap

side 70

Parverb

side 49

Personer

Refleksive verb

side 49

side 70

Handlinger

Være og bli

side 50

side 71

Sammenligning

side 72

Adverb

Noen vanlige sammenligningsuttrykk

side 72

side 51

Annerledes eller forskjellig

side 73

Oversikt over forskjellige adverb

side 51

Sammenligningssetninger

side 73

Eieforhold

Stedsadverb

side 52

side 74

Spørsmål og svar

Gradsadverb

side 53

side 74

Heller

side 53

Kortsvar

side 75

Modale adverb

side 54

Spørsmål med spørreord

side 75

Indirekte tale og tanke

side 76

Preposisjoner

Tid

side 77

side 55

Tidsuttrykk med preposisjoner m.m.

side 77

Konkret stedsbetydning

side 55

Leddsetninger om tid

side 79

Litt mer om i og på

side 55

Tidsadverb

side 79

Preposisjonsuttrykk

side 56

Rekkefølge i tid

side 80

Samtidighet

side 81

Perioder

side 81

Konjunksjoner

side 58

Frekvens

side 82

Stedsuttrykk

side 83

I - på - hos - til

side 83

Subjunksjoner

side 59

I - på

side 84

Logiske relasjoner

side 84

Så

side 60

Årsak og følge

side 85

Hensikt

side 86

Motsetning

side 86

Ordlaging

Vilkår—betingelse

side 87

Hypotetiske vilkår

side 88

Sammensatte substantiver

side 61

Ønsketenkning?

side 88

Verbalsubstantiver

side 62

Stikkord

side 89

Substantiver som ender på -het, -dom

og -skap

side 62

Adjektiver

side 63

Sammensatte verb

side 63

Partikkelverb

side 63

Passiv og annen bruk av partikkelverb

side 64

Verb av substantiver

side 65

Ordlaging med prefiksene u- og mis-

side 65

Eva Høgberg - Håndbok i grammatikk og språkbruk.pdf

Plik z chomika:

Inne pliki z tego folderu:

Inne foldery tego chomika: